Lik tingene i Jose Saramagos novellesamling med samme navn er tingene i Hegardt/Ågrens installasjon bærere av historier, og blir til symboler for menneskelige følelser, konflikter og fantasier.
I installasjonen vises en serie med objekter på forskjellige pidestaller. Både gjenstandene og soklene er transformert. Soklene får skulpturelle kvaliteter; noen flyter tilsynelatende ut på gulvet, andre snur seg ned mot gulvet eller opp mot taket. Objektene - resirkulerte, funnet og bearbeidet - utfordrer naturkreftene og leker med vitenskap. Hverdagslige ting blandes med poesi; et kaffekrus der bunnen er et sort hull, en porselensfigur som holder oppe mørk materie, eller et svevende lite fjell plassert på en pidestall. Med humor vises “tingenes sjel”, tingene får et liv utenfor menneskets kontroll. Det handler også om å resirkulere, i et samfunn der alt kjøpes nytt og gammelt kastes. Kunstnerne gir tingene et nytt liv, gjenbruker og modifiserer brukte gjenstander.